Annen sykdom kan også gi demens

27.03.2017

Demens og mild kognitiv svikt hos yngre pasienter har flere årsaker enn hos dem som er eldre. – Viktig å være oppmerksom på for helsepersonell og for folk flest, sier lege Anne Brækhus.

Da Brækhus studerte medisin på 1980-tallet var kunnskapen at pasienter med sykdommer i nervesystemet, som for eksempel multippel sklerose (MS), ikke hadde symptomer på mild kognitiv svikt eller demens, som en del av sykdomsbildet. AnneBrækhus.jpg

Kognitiv svikt er tap av høyere hjernefunksjoner, som svekkelse i hukommelse, ord produksjon, planlegging og organisering. Ved mild kognitiv svikt kan folk selv oppleve problemer med hukommelsen, men de tilfredsstiller ikke kriteriene for en demensdiagnose.

Demenssykdom foreligger når den kognitive svikten er så stor og langvarig at personen har så store utfordringer med å huske og forstå at det går utover personenes evne til å fungere i dagliglivet. Andre symptomer er tiltaksløshet, forandret væremåte og generell uro. Dette er vanlige symptomer ved Alzheimers sykdom.

Ny kunnskap
Kognitiv svikt kan komme som følge av andre sykdommer enn Alzheimers sykdom og hjerneslag, og langt oftere enn Brækhus og andre forskere først hadde trodd.

– Jeg har derfor samlet kunnskap om alle sykdommene som påvirker de kognitive funksjonene på ett sted.

Hun har skrevet boka Yngre personer med kognitiv svikt og demens – årsaker og utredning. - - Mild kognitiv svikt har mange årsaker som medikamentbivirkninger eller depresjon, og en andel vil kunne utvikle demens.

Av andre sykdommer som er nevnt i boka, som også kan gi symptomer på mild kognitiv svikt og demens, er blant annet revmatologiske tilstander, parkinsonisme, mitokondrietilstander, infeksjonstilstander som HIV, alkoholoverforbruk og enkelte psykiatriske tilstander.

Fokus på dem under 65 år
Hun har skrevet boka spesielt med tanke på diagnostisering og utredning av personer under 65 år. Mange i denne gruppen er i jobb, har ektefelle og barn og er med på aktiviteter. Ofte tenker ikke fastlegene på at det kan foreligge demenssykdom, og pasienten blir derfor ofte henvist til utredning først etter noen års sykdom.

Demenssykdommer kan føre til mye lidelse, også for pårørende. Manglende utredning, slik at man ikke har en diagnose å forholde seg til, kan være en ekstra belastning.

Demens er langt sjeldnere i blant dem under 65 år enn eldre personer. Det er gjerne andre demenssykdommer med andre symptomer på kognitiv svikt hos yngre, for eksempel er problemer med hukommelsen mindre fremtredende.

– Når yngre personer for eksempel mangler overskudd, blir passive, har vansker med å konsentrere seg, glemmer litt og får problemer med å fungere i jobben, er ikke demens eller mild kognitiv svikt det første omgivelsene tenker på , selv om dette kan være symptomer på demenssykdom under utvikling.

- Og det er viktig å være oppmerksom på, både for den som er rammet, for deres pårørende og for helsepersonell som skal stille diagnosen, sier Brækhus.

En del har da kanskje fått utmattelse- eller depresjonsdiagnose når det i realiteten foreligger en kognitiv svikt.

Forsvarlig utredning
Hun sier at det er viktig at spesielt de som stiller diagnoser og utreder yngre pasienter, er særlig bevisst på at det er slik at demens og mild kognitiv svikt kan ha flere årsaker enn de vanligste demenssykdommene (Alzheimer og vaskulær demens).

I boka presenterer Brækhus undersøkelsene helsepersonell må gjøre for å gjennomføre en forsvarlig utredning av yngre personer.

- Pasienten er neppe vrang og vanskelig eller lite samarbeidsvillig, men kan ha en ikke-erkjent kognitiv reduksjon som forklaring på en slik væremåte, sier Brækhus.

Du finner boka her

Referanse
Brækhus, Anne: Yngre personer med kognitiv svikt og demens. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, 2016.