Siste nytt
Du trenger ikke kunne synge for å bruke musikkbasert miljøbehandling
Man trenger verken å kunne synge eller spille et instrument for å ta i bruk musikkbasert miljøbehandling. Et nytt og oppdatert hefte viser hvordan ansatte kan bruke musikk, sang og bevegelse på en trygg, målrettet og persontilpasset måte…
Pårørendedagen 2026: Du har faktisk rettigheter
22. september var pårørendedagen. I den anledning løftet vi frem hvilke rettigheter du har som pårørende, og hvor du kan finne informasjonen du…
Ti år med sommerleir: Barn som har en forelder med demens er ikke alene
En demenssykdom rammer ikke bare den som får diagnosen, men hele familien. På Alzheimerdagen 2026 fokuserte Aldring og helse på barn og unge som…
Uoppdagede smerter kan ligge bak uro og aggresjon ved demens
Mange personer med demens lever med smerter som ikke blir oppdaget. Nå viser en ny forskningsgjennomgang at smerter kan bidra til symptomer som uro,…
Hvordan støtter en hverdagsaktiviteter hos personer med demens?
I månedens Om aldring tar Geir Berg oss gjennom bruken av verktøyet PAL-N. Dette brukes til å kartlegge hvilken kapasitet personer med demens har…
– Økt kunnskap gjør det lettere å ta gode valg for hjernehelsen
I høst vil alle innbyggere i aldersgruppen 50-65 år i seks utvalgte kommuner inviteres til å delta i en forstudie om hjernehelse og…
Kari i praksis: Bente tar hverdagen tilbake med kognitiv rehabilitering
Kari Midtbø Kristiansen har vært med med Kragerøs tverrfaglige team for hverdagsrehabilitering på jobb. Der møtte hun Bente Lund Aasvik (55), som…
Kan feil i hjernens selvrensing være en årsak til demens?
Forskere ved Oslo universitetssykehus undersøker om svikt i hjernens eget rensesystem kan være et tidlig tegn på demens. I den nye CLEAN-studien ser de på hvordan hjernen kvitter seg med avfallsstoffer, og om redusert rensekapasitet kan påvirke utvikling av kognitiv svikt og demens.
– Vi ønsker ikke bare å vite hvor mye av bestemte proteiner som finnes i hjernen. Vi vil også undersøke hvor godt hjernen klarer å kvitte seg med dem, sier TrineHolt Edwin til oslo-universitetssykehus.no
Hvorfor har de blant verdens laveste demenstall her?
Forskere har undersøkt de svært lave demenstallene blant urfolkene Tsimané og Mosetén i Amazonas i Bolivia. Da de fulgte innbyggerne over flere år, fant de et overraskende resultat. Risikoen for å utvikle demens var ikke nødvendigvis mye lavere enn i andre befolkninger. Det lave antallet personer som lever med demens ser i stor grad ut til å skyldes at personer med sykdommen dør tidligere. – Den lave forekomsten forklares i hovedsak av kort levetid med demens, sier forskningssjef Geir Selbæk.