Årsmelding 2016 - Kortversjon

Vårt overordnete resultatmål er: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse skal bidra til høy kvalitet i helse- og omsorgstilbudet til eldre i hele Norge.

 

 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse skal bygge opp og spre kompetanse innen

fagområdene demens, alderspsykiatri, aldring og utviklingshemning og aldring og funksjonshemning.

Vi retter oss mot både primær- og spesialisthelsetjenesten, helsepersonell, pasienter og pårørende,

og driver omfattende forsknings-, utviklings-, undervisnings- og formidlingsvirksomhet for å øke

kunnskapen på våre felt.

Vårt overordnete resultatmål er: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse skal bidra til høy

kvalitet i helse- og omsorgstilbudet til eldre i hele Norge. Det gjør vi gjennom utvikling av kunnskap

og omfattende og variert kompetansespredning. Vi skal være det foretrukne stedet for

beslutningsmyndigheter, samarbeidsparter i fag- og forskningsmiljøer og allmenheten når de vil søke

informasjon og kompetanse innenfor våre fagfelt. Gjennom utstrakt samarbeid og utadrettet

virksomhet skal vi bidra til å bygge opp fagmiljøer i forskning, kompetanseutvikling og klinisk praksis

innenfor alle våre fagfelt regionalt og lokalt, knyttet til både spesialist- og kommunehelsetjeneste.

Forskning

Forskningen ved Aldring og Helse bygger på følgende hovedprinsipper:

  • Forskningen skal skape klinisk og forskningsmessige nettverk på tvers av regioner, på tvers av profesjoner og på tvers av tjenestenivå.
  • Forskningen skal bidra til bedre grunnlag for beslutningstagere nasjonalt på våre fagområder.
  • Forskningen skal ha klinisk relevans.

Kunnskapen som genereres gjennom forskningen, skal kunne videreformidles raskt og på en forståelig måte for de som bruker våre opplæringsressurser og våre nettsider.

Aldring og helse har som følge av sin omfattende virksomhet både innen forskning og

kompetansespredning en unik mulighet til å implementere ny kunnskap direkte i kliniske fagmiljøer.

Nettverksbygging og såkornaktivitet fra Aldring og helse har ført til at flere selvstendige

forskningsmiljøer innen våre fagområder er blitt etablert. Fra at Aldring og helse hadde ansvar for

alle faser av prosjektgjennomføring har vi nå gjerne en veilederfunksjon i samarbeid med andre

forskningsmiljøer, mens hovedansvaret ligger hos det lokale miljøet. Vår ambisjon er å gjøre flere

lokale miljøer i stand til å gjennomføre selvstendig forskning innen våre fagområder.

På flere områder har Aldring og helse gjennom sin forskning produsert grunnlagsinformasjon for

beslutningstagere. Det gjelder blant annet forekomsttall for sykdommer hos eldre i flere deler av

helse- og omsorgstjenesten, medikamentbruk, tjenestetilbud, kvalitetsindikatorer i

omsorgstjenesten, utvikling av metoder for psykososiale tiltak i omsorgstjenesten, samt utvikling og

evaluering av kompetansehevende tiltak. To nye eksempel fra 2016 er en nasjonal

forekomstundersøkelse av demens og en bred kartlegging av brukerbehov hos personer med

demens. Begge prosjekter er en del av Demensplan 2020. Aldring og helse skal systematisk innhente

informasjon fra personer med demens via intervjuer og spørreundersøkelse i tiden under utredning

og ved overgang til heldøgnsomsorg. Innhenting av informasjon gjentas etter to år og materialet skal

brukes som del av et evidens-basert kunnskapsgrunnlag for øvrige demensplanprosjekter, samt for

utvikling av modell for brukerinvolvering i tjenestene. I forekomstundersøkelsen kartlegges demens i

forbindelse med den store befolkningsundersøkelsen på helse i Nord-Trøndelag (HUNT-4), der

kognisjon undersøkes. Andre grupper eldre vil også undersøkes for å sikre representativitet. Begge

disse prosjektene vil gi kunnskap som er avgjørende for planlegging av helsetjenester.

Det er etablert forpliktende internasjonalt samarbeid om forskningsprosjekter på alle fagområdene i

Aldring og helse. Forskningen i Aldring og helse finansieres i all hovedsak av eksterne midler. I 2016

hadde Aldring og helse 53 vitenskapelige publikasjoner.

Undervisning

ABC-modellen

Som et kompetansehevende tiltak i Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015 har Aldring og

helse hatt ansvar for utvikling og implementering av Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC,

et omfattende studiemateriale for bedriftsintern opplæring i helse- og omsorgssektoren. Satsingen er

videreført i Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020. Implementering og oppfølging skjer i

samarbeid med utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester, alderspsykiatriske og geriatriske

enheter i spesialisthelsetjenesten, interkommunale kompetansesamarbeid og ved fylkeskommunalt

ressurssenter for voksenopplæring i videregående skole, samt med fylkesmannsembetene.

Opplæringen er gjennomført med tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper i den enkelte

kommune, og halvårlige fagdager regionalt, ofte ved samarbeid mellom flere kommuner. Ved

utgangen av 2016 hadde 413 kommuner hatt ABC-opplæring, hvorav 197 med pågående opplæring i

2016 og 5098 aktive deltakere i satsingen. Totalt er det fra 2007 til utgangen av 2016 registrert 24

794 deltakere. I løpet av året 2016 er det gjennomført 247 seminardager og veiledningsmøter med

nærmere 9 300 registrerte deltakere. Det er i ABC Psykiske sykdommer i eldre år startet opp flere

grupper. Det er stor etterspørsel etter denne permen og Aldring og helse bistår med undervisning i

fagseminarer og med å formidle lokale fagpersoner som kan undervise. Det er enda ikke startet opp

grupper i ABC Funksjonshemning og aldring, men vi er i dialog med kommuner som ønsker å starte.

Aldring og helse viderefører på oppdrag fra Helsedirektoratet arbeidet med å ferdigstille

opplæringsmaterialet og implementere Mitt Livs ABC. Denne opplæringen er rettet mot ansatte som

jobber i tjenestene til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming, og er laget etter modell

av Demensomsorgens ABC. Mitt livs ABC ble utgitt høsten 2016 med de fire første heftene. De

resterende 6 heftene i perm 1 utgis fortløpende. Mitt livs ABC ble også gitt ut digitalt sammen med

Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming på mittlivsabc.no. Målet

med «Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming» er å sikre at alle

som arbeider i tjenester til personer med utviklingshemming har et minimum av relevant kunnskap.

Heftet er tiltenkt vikarer, støttekontakter, personer med lite norskkunnskaper og ansatte uten

relevant utdanning. I tillegg til papirutgaver av opplæringsmateriellet i Mitt livs ABC er det digitale

utgaver som legges ut på nettsiden www.mittlivsabc.no. På nettsiden finnes digitale tilleggsressurser

som lydfiler med all tekst innlest, filmer til refleksjon og fagstoff til fordypning. I Vest-Agder startet

280 deltagere fra 14 kommuner i oktober opp med Mitt livs ABC, perm 1.

I samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har vi utviklet ABC

Musikkbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorg. Dette er en del av et større

samarbeidsprosjekt ledet av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, på oppdrag fra

Helsedirektoratet. ABC Musikkbasert miljøbehandling med 6 hefter ble utgitt i samarbeid med

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Nord universitet og Bergen Røde Kors

sykehjem. Vi er i gang med implementering, og de første gruppene startet høsten 2016.

I 2016 ble det utgitt to ABC temahefter som selges separat eller kan inngå i en ABC-perm. Disse er

Livsmot og fellesskap blant eldre personer med innvandrerbakgrunn og Velferdsteknologi og

kognitive hjelpemidler til personer med demens.

I 2016 ble det utviklet og implementert et elektronisk registreringssystem for ABC-deltakerne hvor de

selv kan registrer seg som deltagere, følge opp deltakelsen og til slutt motta ABC-bevis ved

gjennomført opplæring.

På oppdrag fra Kompetanseløftet 2015 og nå 2020 har Aldring og helse utviklet og driver et

studietilbud for ufaglærte der målet er fagbrev som helsefagarbeidere. Prosjektet legger til rette for

at personell uten relevant fagutdanning skal få alternative veier til å oppnå autorisasjon som

helsefagarbeider gjennom en opplæringsmodell som bygger på ABC-konseptet. Tilbudet er

samlingsbasert og nettbasert med egen læringsportal, og følges av veiledning i praksis. I løpet av

2016 er det gjennomført 18 fellessamlinger av 4/5 dager med 464 deltakere til sammen. Ved

årsskiftet var 645 deltakere registrert i opplæringen, 285 deltakere har bestått tverrfaglig eksamen

Vg3 i helsearbeiderfaget og av dem er det 151 som har bestått fagprøven og er helsefagarbeidere.

Undervisningen er gjennomført i alle helseregioner. Vi har en lokal samarbeidspartner i 50% stilling

som underviser og veileder i Finnmark.

Demensplan 2020

2016 var et år mellom Demensplan 2015 og 2020 og Aldring og helse fikk i oppdrag av

Helsedirektoratet å opprettholde aktivitet på satsingsområdene fra 2015 planen frem til nye tiltak ble

iverksatt fra Demensplan 2020. Aldring og helse har i 2016 holdt kurs og gitt veiledning om utredning

av demens og kognitiv svikt i kommuner, og om etablering og drift av hukommelsesteam. Det er

avholdt en nasjonal hukommelsesteamkonferanse. 600 reviderte utredningskofferter til

hukommelsesteam inkludert nye verktøy og ny håndbok om utredning av yngre personer med

kognitiv svikt og demens, ble sendt ut i hele Norge. Det er gitt skreddersydd undervisning i regi av

fylkesmannsembeter til kommuner om dagaktivitetstilbud for personer med demens. Boken Nasjonal

håndbok Inn på tunet ble lansert i samarbeid med Matmerk som verktøy for planlegging, etablering

og drift av et dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens. Et nytt hefte for tilskuddsordning

for dagaktiviteter ble utgitt. For personer med demens og deres pårørende er det gjennomført 123

samtalegrupper og 150 pårørendeskoler i kommunene. Det er holdt 2 helgesamlinger for ungdom

(Tid til å være ung) og 8 for yngre personer med demens og deres partnere (Møteplass for mestring) i

samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er gjennomført sommerleir for barn med en

mor eller far med demens. Animasjonsfilmen for barn som er pårørende til en forelder med demens

vant diplom i kategorien samfunn på Gullblyanten og i oktober gull i kategorien Best «Animation and

Graphics» samt sølv i kategorien «Best medical» under prestisjetunge Cannes Corporate Media & TV

Awards. Filmen ble vist på reklamefri dag på TV2 1. juledag. To informasjonsfilmer for ungdom fra 13

til 18 er lansert. Det er etablert nettsider både for barn og ungdom med en forelder med demens. For

pårørende med etnisk ikke-norsk bakgrunn inkluderte et åpent informasjonsmøte om demens og

pårørendeskoler i Oslo over 100 deltakere, der mange startet i påfølgende Pårørendeskoler. "Jeg

trodde jeg var den eneste som hadde det sånn..." er tittel på et nytt hefte for ungdom som har en

yngre forelder med demens. Personsentrert tilnærming og miljøbehandling til personer med demens

er formidlet gjennom kurs og konferanser for kommunene. Demensplan 2020 har 6 strategier for

videre satsning, og Aldring og helse har fått nye oppdrag i tråd med disse, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet leder et prosjekt hvor Aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen også

bidrar inn, der 15 modellkommuner prøver ut måter å organisere og kombinere tiltak som skal sikre

personer med demens og pårørende god og systematisk oppfølging etter at diagnose er gitt, etter

prinsippet «Rett tiltak til rett tid». Aldring og helse skal evaluere prosjektet og utvikle materiell til

kommunene på bakgrunn av dette. Aldring og helse har også ansvar for faglig veiledning og

rådgivning til kommunene.

Fagskolen Aldring og helse har eget nasjonalt fagskoletilbud med to studieretninger: Demensomsorg

og alderspsykiatri (DA) og Utviklingshemning og aldring (UA). Fagskolen startet med DA-tilbudet i

2008, UA-tilbudet startet i 2013. Begge fagskoletilbudene er NOKUT-godkjent og gjennomføres som

en helårsenhet fordelt på to år. Opplæringen består av samlinger og nettbasert undervisning med

vekt på individuell oppfølging. Det er en ukesamling per halvår, og den er lagt til Tønsberg. Det har

også vært samlinger i Lakselv for to studentgrupper fra Finnmark, til sammen 28 studenter. Dette er

et samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Fylkesmannen og

Fylkeskommunen i Finnmark, som startet i 2015 og avsluttes i 2017. Totalt antall studenter per

31.10.16 er 134. Gjennomføringsprosenten er som ved forrige år, 85 %. Kandidatene får graden

Vocational Diploma og 60 fagskolepoeng. Søkningen til fagskoletilbudene var økende i 2016 og 58

nye studenter startet høsten 2016. Pr 31.12.16 var det 134 studenter i fagskolen.

Aldring og helse har i 2016 arrangert nasjonale dagskurs og konferanser i de større byene. I

distriktene profilerer Aldring og helse andre prosjektkurs og de ulike ABC-modellene med

fagseminar. Alle kurs ble søkt godkjente som meritterende til ulike spesialiteter og videre-og

etterutdanninger i de aktuelle fagforbundene for målgruppene. Aldring og helse har et samarbeid

med VID vitenskapelige høyskole som innebærer at en del av kursene som tilbys om demens fra

Aldring og helse kan bygges på til et mastergradsemne «Eldre og demens», som gir 10 studiepoeng.

Emnet kan inngå som et valgemne dersom studenten tar mastergrad ved instituttet. Aldring og helse

arrangerte totalt 33 kurs/konferanser i 2016.

Aldring og helse og Norsk geriatrisk forening samarbeider om fjernundervisning i geriatri.

Undervisningen holdes som telefonmøte og presentasjoner knyttet til foredragene blir lagt ut på

nettsiden www.norskgeriatri.no - i forkant av hvert møte. I 2016 var det 18 møter. Aldring og helse

bidrar med undervisning på oppdragskurs og underviser på forespørsel ved høgskoler og

universiteter innenfor våre fagområder. Aldring og helse arrangerte sammen med Dansk

Videnscenter for demens og Svensk Demenscentrum den tredje skandinaviske lederkonferansen for

ledere i demensomsorg i Oslo i oktober med 282 deltakere. I tillegg arrangerte vi det årlige

Geriatriseminar Vestfold i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Sykehuset i Vestfold,

Fylkesmannen og faglige nettverk i fylket. Aldring og helse utgjør sammen med Norsk selskap for

aldersforskning, Norsk geriatrisk forening, NOVA og Folkehelseinstituttet organisasjonskomiteen for

24. nordiske kongress i gerontologi som skal være i Oslo i 2018.

Aldring og helse arbeider systematisk med å utvikle digitale ressurser og e-læring, både som en del av

vår ABC-modell og skolevirksomhet og som enkeltstående moduler med relevante tema tilgjengelig

på våre nettsider. Vi relanserte i 2016 opplæringsprogrammet for alderspsykiatrisk

spesialisthelsetjeneste, Psyk-IT. Psyk-IT har nå videoforelesninger. Hvert foredrag i "nye" Psyk-IT

varer 20 minutter, og det er nytt tema hver gang. Forelesningene kan man se på nett eller laste ned

som podcast. Deltakelse er gratis, men man må registrere seg for å få tilgang til foredraget mens det

er mulighet til å stille foreleseren spørsmål. Etter at muligheten til å ende spørsmål til foreleser er

over, legges foredragene ut fritt tilgjengelig. Psyk-IT har nå 333 abonnenter. Det er lagt ut 5 filmer, og

hver film er sett mellom 300 – 400 ganger. Den digitale undervisningssatsingen i Aldring og helse har

til hensikt å gjøre kompetansen ytterligere tilgjengelig i hele Norge og for alle målgrupper. Digitale

ressurser muliggjør «learning on demand» og er en ressurs i «blended learning».

Formidling

Innenfor alle våre fagområder drives omfattende veiledning og rådgivning mot helsetjenesten og

tverrsektorielt tjenesteapparat. Våre tjenester er tilgjengelige for spesialisthelsetjeneste,

kommunehelsetjeneste, planleggere av helsetjenester, frivillige og brukere (pasienter og pårørende).

Vi formidler ny kunnskap gjennom vår nettside, Facebook og Twitter. Våre medarbeidere tar imot

henvendelser på telefon og epost. De reiser ut og gir råd og veiledning til kommuner og andre

aktuelle, for eksempel i forbindelse med oppstart av nye tilbud til pasienter innenfor våre

fagområder, og de deltar på lokale møter og arrangementer, både på fylkes- og kommunenivå.

Aldring og helses bibliotek og litteraturtjeneste brukes hyppig av forskere, studenter og fagfolk fra

hele landet. Det gis omfattende service til litteratursøk og utlån fra bibliotekets boksamling. I 2016

mottok biblioteket om lag 350 informasjonshenvendelser, hadde ca. 1200 utlån og hentet inn ca. 700

tidsskriftartikler. Det ble gjennomført omlag 700 litteratursøk for egne ansatte og for eksterne

brukere.

Forlaget Aldring og helse utga i 2016 i alt 25 publikasjoner, læremidler, temabøker og rapporter, på

til sammen over 1683 sider. En del tidligere publikasjoner kom i nye opplag med mindre endringer. I

alt formidlet forlaget 24751 publikasjoner hvorav 6742 var studiepermer i ABC-serien. I tillegg ble det

solgt 1228 undervisningsfilmer (DVD) og 149 lydbøker (ABC).

Fagtidsskriftet D&A utkom i 2016 fire ganger. Tidsskriftet hadde ved årsskiftet 2016/2017 1540

abonnenter. 53 abonnenter får levert mer enn ett blad på samme adresse. Noen får så mange som ti

blader, som de fordeler til abonnenter internt, til ulike kommunale instanser eller avdelinger på

større institusjoner. I anledning Tidsskriftets 20. årgang i 2016, fikk det nytt design, noe som ble godt

mottatt av lesere og abonnenter.

Aldring og helses nettsider (www.aldringoghelse.no) hadde 713 590 sidevisninger i 2016 (23 prosents

økning). Det var 151 575 unike brukere som besøkte sidene (42 prosents økning). Aldring og helses

Facebookside hadde 10 664 likerklikk ved utgangen av 2016. Aldring og helses twitterkonto hadde

ved årsskiftet 860 følgere.

Aldring og helse lanserte i 2016 to apper. «Kunnskap om demens» er en app for ansatte, pårørende

eller andre som vil lære mer om demens og hvordan man best møter personer med demens. Den er

installert på 4785 enheter. «Aldring og helse konferanse» er en app til bruk for deltakere på våre

kongresser og konferanser. Den er installert på 520 enheter. Ansatte i Aldring og helse har holdt

diverse muntlige presentasjoner, foredrag og presentert postere på nasjonale og internasjonale

konferanser og kongresser.

Kvalitetsverktøy

Kvalitetsregistre: En prioritert satsing er drift av to landsdekkende registre, Norsk register for

personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) (tidligere

Nasjonalt kvalitetsregister demens) og Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatri (KVALAP).

NorKog inkluderer omkring 6000 pasienter fra 29 poliklinikker som utreder demens. KVALAP har reoppstart

med ny konsesjon fra Datatilsynet i 2017. Allerede ved re-oppstart deltar 13

alderspsykiatriske avdelinger. Alle helseregionene er representert i begge registrene. Aldring og helse

lager årlige rapporter der hvert senter som deltar i registrene kan sammenligne sitt pasientutvalg og

sine metoder med andre senter og med gjeldende retningslinjer. Standardiserte kvalitetsindikatorer

er inkludert i begge registrene. Det er dermed mulig å følge utvikling av kvaliteten i tjenesten over

tid. NorKog er godkjent som nasjonalt kvalitetsregister og rapporterer årlig til nasjonalt servicemiljø

for nasjonale registre. I tilknytning til demensregisteret drives en biobank og en systematisk

registrering av billeddiagnostikk.

Nasjonale retningslinjer/faglige råd: Aldring og helse er involvert i Helsedirektoratets arbeid med

nasjonal retningslinje for demens. Høring for første del er avsluttet. Vi har hatt fagleder for arbeidet.

I tillegg er flere medarbeidere med i den sentrale arbeidsgruppen og deltar på andre måter. Flere

ansatte har bidratt til vurdering av forskningsgrunnlaget på de oppsatte PICO-spørsmål gjennom

grade-systemet. Aldring og helse forbereder også implementering av retningslinjene i samarbeid med

direktoratet. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Aldring og helse levert utkast til nasjonale faglige

råd i alderspsykiatri som omhandler både spesialist- og kommunehelsetjeneste.

Oppgaver og resultater

Bygge opp og formidle kompetanse: Aldring og helse har utarbeidet en kompetansespredningsplan

som ligger tilgjengelig på våre nettsider. Aldring og helse driver på oppdrag fra Helsedirektoratet

flere av prosjektene i Demensplan 2020. I tillegg har vi ansvar for å videreføre kompetansen på

områder som ikke lenger er egne satsinger i den nye Demensplanen. Innenfor alle våre fagfelt driver

vi oppbygging av kompetanse og formidling, slik det vil framgå andre steder i denne rapporten.

Overvåke og formidle behandlingsresultater: I tillegg til å drifte to kvalitetsregistre og en biobank,

gjennomfører Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet hvert fjerde år en nasjonal

kartlegging av tilbudet til personer med demens i alle norske kommuner. Flere av våre

forskningsprosjekter bidrar også til å formidle behandlingsresultater.

Delta i forskning og etablering av forskernettverk: Som det framgår av rapporten har Aldring og helse

en betydelig forskningsvirksomhet. Nettverksbygging og såkornaktivitet fra Aldring og helse har ført

til at flere selvstendige forskningsmiljøer innen våre fagområder er blitt etablert utenfor Aldring og

helse. Fra at Aldring og helse hadde ansvar for alle faser av prosjektgjennomføring har vi nå gjerne en

veilederfunksjon i samarbeid med andre forskningsmiljøer, mens hovedansvaret ligger hos det lokale

miljøet. Vår ambisjon er å gjøre flere lokale miljøer i stand til å gjennomføre selvstendig forskning

innen våre fagområder. Det er etablert forpliktende internasjonalt samarbeid om

forskningsprosjekter på alle våre fagområder. Vi var ved utgangen av 2016 involvert i 34

forskningsprosjekter. Medarbeidere har vært hoved- eller medforfattere på i alt 53 vitenskapelige

artikler. Vi hadde i 2016 16 PhD-stipendiater og 6 postdoktor-stipendiater. Det var fem professorer

ansatt og/eller tilknyttet Aldring og helse, hvorav to er prof. emeritus.

Bidra i relevant undervisning: Aldring og helse har i 2016 hatt en betydelig undervisningsvirksomhet,

både i egne satsinger og på forespørsel fra andre. Dette er beskrevet andre steder i rapporten.

Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og

brukere: Aldring og helse har tiltak og satsninger for alle målgrupper. For å styrke brukerstemmen i

vårt arbeid, ansetter vi en erfaringsrepresentant og etablerer et brukerråd. Vi samarbeider med

brukerorganisasjoner.

Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester: Vi jobber systematisk

med å sikre likeverdig tilgang til våre tjenester. Vi har opparbeidet et omfattende nettverk både i

spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Fylkesmannsembetene er samarbeidspartnere

for å spre informasjon om prosjekter. Gjennom samarbeid med høgskoler og universiteter blir våre

tjenester gjort kjent for studenter og ansatte der. Informasjon om våre tilbud sendes til landets

kommuner elektronisk. Gjennom våre nettsider og sosiale medier (spesielt Facebook) har vi en

betydelig spredning av våre tiltak og kompetanse på våre områder. I 2016 ansatte vi en filmjournalist

og benytter nå film systematisk i vårt informasjons- og kompetansespredningsarbeid. Statistikk fra

Facebook og nettsider viser at film som virkemiddel når bredt ut. Mange ansatte i tjenestene får også

kjennskap til våre tjenester gjennom fagtidsskriftet Demens & Alderspsykiatri og gjennom

publikasjoner fra vårt forlag.

Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis: Vi planlegger

sammen med Helsedirektoratet implementering av nasjonal retningslinje om demens. Vi har ikke

mottatt noen tilbakemelding fra Helsedirektoratet på vårt utkast til Faglige råd i alderspsykiatri. På

oppdrag fra Helsedirektoratet og HOD bidrar vi gjennom egen forskning og vurdering av eksisterende

forskning til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale retningslinjer og planer innenfor våre fagområder.

Dette kunnskapsgrunnlaget sprer vi også gjennom våre kompetansehevingstiltak.

Etablere faglige referansegrupper: Den faglige referansegruppen for Aldring og helse er uforandret

det siste året. Vi er svært godt fornøyd med sammensetningen slik den er nå. Referansegruppen

bidrar aktivt i prosesser vi involverer dem i, og er verdifulle diskusjonspartnere for Aldring og helse.

Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer: Vi rapporterer

årlig i elektronisk mal.

Våre nettsider skal være tilgjengelige for alle våre målgrupper, også pasienter og pårørende. Dette

gjelder også siden "Om oss".

Vi bestreber oss på et språk og en form som når fram til alle. Aldring og helse har utarbeidet en plan

for kompetansespredning som ligger på våre nettsider. Planen omfatter alle våre fagområder. Aldring

og helse sprer kompetanse gjennom formidling og deltakelse i forskning, samarbeid med andre

miljøer, forlagsvirksomhet, eget tidsskrift, populærvitenskapelig litteratur, nettsider, apper,

nyhetsbrev, artikler til forskning.no, intervjuer i media, systematisk bruk av Facebook, Instagram og

Twitter, læringsnettverk, kurs/konferanser, bibliotektjeneste, ABC-modellen inkludert Med ABC til

helsefagarbeider og fagskoleutdanning med 2 studieretninger.

Aldring og helse kartlegger behov for kompetansespredning og velger virkemidler på følgende måter:

Vi har tett dialog med kommuner, regionale kompetansemiljøer, spesialisthelsetjeneste, fylkesmenn,

Helsedirektoratet og brukere om behov for kompetanse og virkemidler.

Vi evaluerer systematisk eksisterende tilbud gjennom Questback og skriftlige og muntlige

evalueringer.

Vi gjennomfører evalueringer av satsinger innenfor demens og nasjonale kartlegginger av tilbudet til

personer med demens i norske kommuner hvert fjerde år på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dette gir

verdifull informasjon om hvilken kompetanse det er behov for.

Vi driver forskning som undersøker brukernes behov og legger vekt på at vår forskning skal gi

informasjon om behov for kompetanse og kompetansespredning.

Vi har gjennomført en kartlegging av hvordan fem ulike helse – og sosialfaglige bachelorutdanninger

ved 54 studiesteder synliggjør eldre mennesker som pasient- og brukergruppe i sitt studietilbud.

Denne kartleggingen er en del av vår analyse av behov for kompetansespredning og valg av

virkemidler.

Vi har utstrakt samarbeid med andre kompetansemiljøer om gjennomføring av kompetansetiltak. Vi

arbeider systematisk etter prinsippet om å trene treneren. Vi utvikler læremateriell og bøker, digitalt

og på papir, for å understøtte ulike kompetansespredningstiltak sentralt og lokalt. Dette innebærer

blant annet utgivelse av bøker på vårt forlag, utgivelse av tidsskrift, nettbaserte ressurser til ulike

satsinger, nettbaserte diskusjonsforum og læringsnettverk, filmer og PowerPoint tilpasset ulike

satsinger. Vi utvikler e-læring innenfor flere områder.

Vi bruker sosiale medier bevisst, og vi har som mål at våre nettsider og vår Facebookside skal være

det foretrukne sted for å finne informasjon om aldring og helse for alle målgrupper. Der legger vi ut

egne saker. Vi kvalitetssikrer og legger ut nyheter fra andre kilder, og vi legger ut informasjon om

arrangementer. Vi livestreamer fra våre arrangementer. Vi monitorer bruken av vår Facebookside og

våre nettsider. I 2017 lanserer vi nye og mer brukervennlige nettsider.

Vi tilbyr kurs på oppdrag fra og ofte i samarbeid med fylkesmenn, kommuner, spesialisthelsetjeneste,

høgskoler, universiteter og andre.

Ved større konferanser som Demensdagene, og konferanser og kongresser vi arrangerer i samarbeid

med norske, skandinaviske eller nordiske kliniske miljøer, institusjoner og organisasjoner, danner

evaluering fra deltakerne ved hjelp av Questback grunnlag for justering av innhold og form til neste

arrangement.

En av satsingene i Demensplan 2020, som vi har ansvar for er et prosjekt om kartlegging av behov

hos personer med demens sett fra deres eget, pårørendes og helsepersonells perspektiv. Dette vil gi

kunnskap om behov for kompetansespredning.

Vi bidrar i utvikling av masteremner i samarbeid med ulike høgskoler.

Vi driver fagskole og på oppdrag fra Helsedirektoratet, helsefagarbeiderutdanning. Utdanningene

evalueres jevnlig. Vår ABC-opplæring er utbredt, og kun 3-4 prosent av kommunene har ennå ikke

startet med denne modellen. Det er etablert utstrakt samarbeid med regionale og lokale fagmiljøer

om undervisningstjenester i oppdraget. Det er laget eget kvalitetssystem med faglige kriterier og

rutiner for systematisk gjennomføring tilknyttet ABC-opplæringen. Dette innebærer systematisk

innhenting av evalueringer fra deltakere og samarbeidspartnere, hvor resultatene skal

videreformidles til Helsedirektoratet i rapporteringer i oppdraget. På oppdrag fra Helsedirektoratet

og i samarbeid med andre kompetansemiljøer utvikles ABC-modellen stadig til nye områder og tema,

og eksisterende materiell revideres.

I forbindelse Stortingsmelding nr. 50 (1993-94) foreslo Sosialkomiteen at det skulle opprettes et

Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Stortinget vedtok forslaget, og Regjeringen ble bedt

om å ta et initiativ. Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i 1996 en arbeidsgruppe for å utrede

spørsmålet om et Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. I august 1997 startet

Kompetansesenteret som et samarbeid mellom Vestfold sentralsykehus, Granli senter, og Ullevål

sykehus, Geriatrisk avdeling. Det skjedde på bakgrunn av arbeidet som tidligere hadde gjort i

utviklingsprogrammet om aldersdemens (1990 - 1996) og utviklingsprogrammet om alderspsykiatri

(1992 – 1995). Senteret skulle ha fire hovedoppgaver: Initiere og gjennomføre forsknings- og

utviklingsarbeid, tilby rådgivning og veiledning til kommune- og spesialisthelsetjenesten, utvikle

læremateriell og tilby undervisning. Senere har virksomheten blitt utvidet med områdene

funksjonshemning og aldring (2002), utviklingshemning og aldring (2008) og til igjen å omfatte

alderspsykiatri (2012). Senteret ble organisering innenfor modellen for nasjonale

kompetansetjenester da dette ble opprettet. Det har hele tiden vært et mål å bedre behandlings- og

omsorgstilbud til pasienter og pårørende innenfor våre fagområder.

Aldring og helse er opptatt av å arbeide på tvers av våre fagområder, med en tverrfaglig tilnærming

som også krysser linjene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Vi søker en helhetlig

forståelse av aldring og helse, hvor kompleksiteten og overlappingen mellom ulike fagområder

ivaretas, og hvor det i tråd med sentrale prioriteringer blir mer fokus på forebygging og folkehelse. Vi

mener denne helhetlige tilnærmingen vil bli enda tydeligere hvis vi også kan være nasjonal

kompetansetjeneste i geriatri. Vi har derfor søkt om dette.

Andelen eldre i befolkning vil øke i mange år framover, så behov for kunnskap og kompetanse om

aldring og helse vil være stort i uoverskuelig framtid, slik vi ser det. Det er langt igjen til helhetlige og

likeverdige tjenester til eldre med ulike helseutfordringer. Vi mener det er riktig med en nasjonal

overbygging og koordinering av aktivitet rettet mot aldring og helse. Det er mange ulike

tjenestetilbydere og aktører både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten innenfor

alle våre fagområder. Vi arbeider hele tiden for å utvikle oss i takt med tiden, både når det gjelder

faglig forståelse og tenkning rundt hvordan vi best løser våre oppgaver. De demografiske endringene

i befolkningen framover vil også kreve utvikling av nye modeller for helse og omsorg blant de eldre.

Vi mener Aldring og helse bør være den nasjonale koordinerende overbyggingen for dette. Hvorvidt

et slik overordnet koordinerende organ bør være organisert som en nasjonal kompetansetjeneste

eller bør ha en annen forankring er vi usikre på.