Siste nytt
Fra ord til handling i aldringsfeltet
Under lanseringen Psykologitidsskriftets nye temanummer om aldring, presenterte psykolog og festivalsjef Anna Helle-Valle «Generasjon – en aldringsfestival». Festivalen brukes som et eksempel på hvordan man kan kombinere faglig kunnskap, kultur…
Ny nasjonal strategi: Hjernehelse skal styrkes gjennom hele livet
Regjeringen lanserte i dag Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036. Strategien skal bidra til bedre hjernehelse i befolkningen, raskere diagnose, mer…
Kan fedme øke risikoen for Alzheimers sykdom?
Forskere har funnet at fedme midt i livet kan henge sammen med høyere risiko for Alzheimers sykdom senere i livet.
Vil finne ny behandling mot Alzheimers sykdom, trenger deltakere
Til tross for nye medisiner mot Alzheimers sykdom, som kan bremse sykdomsforløpet, finnes det i dag ingen behandling som kan stoppe eller kurere…
Hva gjør vi når flere personer med utviklingshemming får demens?
Flere personer med utviklingshemming blir eldre – og flere utvikler demens. Hvordan skal tjenestene møte denne utviklingen? Det diskuterte nordiske…
Hva skal en gjøre når samtaleterapi og legemidler ikke er nok?
Elektrosjokk møtes fortsatt med skepsis, på tross av behandlingens imponerende virkning mot depresjon. Hvor kom ideen til å koble elektroder til…
Nytt gratis e-læringskurs om psykisk helse hos eldre
Mange eldre med psykiske lidelser kan bli oversett i en travel helsetjeneste. Nå lanserer Aldring og helse et nytt e-læringskurs som skal bidra til…
Motgang kan gjøre at vi eldes raskere
Ny forskning viser at personer som opplever belastninger både i barndom og voksenliv, har økt risiko for raskere aldring – både biologisk og klinisk. – Jo flere negative livshendelser en person har hatt, desto større er sannsynligheten for at vedkommende er skrøpelig, forteller forsker Monica Aas til forskning.no. Særlig barndomstraumer, som mishandling, er sterkest knyttet til raskere aldring.
Kan man lukte Parkinsons før symptomene kommer?
I en blindtest klarte to spesialtrente hunder å kjenne igjen opptil 80% av luktprøvene fra pasienter med Parkinsons sykdom, mens de overså luktprøver fra personer uten sykdommen. Forskere mener dette styrker håpet om å bruke lukt til å oppdage Parkinsons på et tidlig tidspunkt.