Mat, minner og identitet

TYSFJORD Måltider med ekte tradisjonsmat gir grunnlag for gode stunder og erindringsaktivitet, ikke minst for personer med demens med en samisk kulturbakgrunn.

Tekst: Leder Inga Karlsen, Nasjonalforeningen Tysfjord demensforening. Intervjuet av Demensinfo
Foto: Harrieth Aira/NRK

Sámegillii

Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre
– Styret i Tysfjord demensforening er opptatt av hvordan vi kan være med på å opprettholde en verdig alderdom for den eldre befolkningen, så vel den samiske som den norske, sier Inga Karlsen, leder for demensforeningen i Tysfjord og en av initiativtakerne til matheftet. – Vi fant ut at samværet rundt et måltid med god og tradisjonsrik mat er en av de viktigste arenaene for erindring og gode samtaler. I tillegg var det et mål å ta vare på gamle mattradisjoner mens vi har levende kilder å øse fra. Slik oppsto idéen om å lage et mathefte med tradisjonsretter bygget på gamle oppskrifter, både samiske spesialiteter og norsk tradisjonsmat. Matheftet er tospråklig, skrevet på lulesamisk og på norsk bokmål.

– Førsteopplaget forsvant raskt og i 2012 kunne demensforeningen i samarbeid med Árran Lulesamiske senter tilby en revidert utgave, forteller Inga. Hun kaller matheftet for minnenes melodi.

Inga Karlsen samisk mat.png
Inga Karlsen serverer blodmat i forbindelse med lansering av heftet
Samisk mat for eldre

Mat og identitet
– Vi i demensforeningen er opptatt av at eldre skal få møte sine egne mattradisjoner enten de bor på institusjon eller de bor hjemme, sier hun.

– I dag serveres det som regel mat fra storkjøkkener på sykehjemmene. Denne maten vekker ikke minner og styrker ikke kulturell identitet. Mange eldre, ikke minst samiske, gir uttrykk for at de savner tradisjonsmat. Det er et ønske fra både beboere og pårørende at institusjonene i alle fall en gang i blant skal servere slik mat, sier hun. – Samiske eldre får vanligvis ikke servert tradisjonsmat som reinsdyrkjøtt. På institusjonene sier de at de ikke har kompetanse på tilberedningen. Jeg vet at pårørende har gitt dem oppskrift på reinkok, forteller hun, men det har ikke hjulpet. Hun legger til at det er forskjell på eldreinstitusjonene, – Noen viser oppriktig interesse og ønsker å kunne tilby tradisjonsmat. På samenes Nasjonaldag den 6. februar er det spesielt stas å få servert samisk mat for den som ønsker det, sier hun. – Med dette matheftet har institusjonene fått god hjelp til å kunne gjøre dette.

Ildsjeler i lokalt kulturarbeid
Demensforeningen i Tysfjord har ikke mange medlemmer, men de har gjort et omfattende arbeid med å samle inn og prøve ut oppskrifter. Det startet opp med fire kurssamlinger med innhenting og testing av oppskrifter. Den første samlingen fant sted på Ingas hytte i Hellmobotn i Tysfjorden, der Norge er på sitt smaleste. Her tilberedte de ulike retter av blodmat etter ekte samiske oppskrifter. Noen plukket bær til trollkrem. Andre laget Gahkko (en slags lefse, klappakake) på den gamle hyttekomfyren. – Folk satt ute og spiste ved et bål og det var en fryd å oppleve en gammeldags atmosfære rundt matbordet, forteller Inga – Ikke minst de eldre deltakerne storkoste seg.

På kurssamlingene fikk deltakerne smake på mange ulike retter, forteller hun. – Vi inviterte lokalbefolkningen, og spesielt de eldre, på de stedene det ble holdt samlinger. Kommunens administrasjon og ordføreren ble også invitert. Som takk for innsatsen fikk vi overrakt et flott maleri av Norges nasjonalfjell «Stetind» fra ordføreren i Tysfjord kommune, som vi igjen overleverte til en av helseinstitusjonene her. Opptil 20 deltakere kom for å dele oppskrifter og prøvesmake. Alle krefter ble mobilisert: – Da det skulle lages fiskemølje måtte vi ha hjemmelaget flatbrød som tilbehør, forteller hun, – og flatbrødlæreren var 81 år gammel!

Nødvendig med kulturkompetanse
Som forfatter og forteller er Inga levende opptatt av å formidle samisk historie og kultur til kommende generasjoner. Hun har arbeidet som hjelpepleier i hele sitt yrkesliv og er nå blant annet leder i Sametingets eldreråd. Hun kjenner godt til utfordringene i eldreomsorgen i områder med samisk bosetning. Særlig er hun opptatt av eldre samers møte med norsk helsevesen og situasjonen til de av dem som kommer på sykehjem.

– Jeg har sett mange triste situasjoner på grunn av manglende språkkompetanse, sier hun. Hun har opplevd at gamle samer har kastet medisiner de har fått av en lege, fordi de verken hadde forstått hva han sa eller kunne lese anvisningen på medisinesken. – Men kjennskap til språket er ikke nok, sier hun. – Det er i tillegg nødvendig med samisk kulturkompetanse. Særlig gjelder dette sykehjemsbeboere med demens. Noen ganger blir de oppfattet som vanskelige og umedgjørlige. – Men hva annet er det å vente når man ikke kan kommunisere med hverandre, spør Inga. – Alle kommuner i Norge med samisk befolkning må ta ansvar for at landets egen minoritetsbefolkning blir møtt på sine egne premisser med samme forståelse og likeverdige tjenestetilbud som den øvrige befolkningen. Her er det fortsatt mye å ta fatt på, sier hun.

– Det er stort behov for opplæring i samhandlingskompetanse i møte mellom samiske eldre/demente og helsepersonell, mener Inga. – Alle utdanningsinstitusjoner i Norge som utdanner helsepersonell må nå ta innover seg ansvaret for etniske samer ved å lage fagplaner som inkluderer den samiske befolkningen. Det må legges til rette for sosialt fellesskap i omsorgstjenestene der den enkelte bruker kjenner seg igjen i sin egen kultur. Dette gir mening for den enkelte, noe som igjen gir mot og livskraft til å gå videre inn i fremtiden. Særlig er dette viktig for personer med demens som etter hvert kan miste grepet på sin egen livshistorie.

Viktig mathefte
– Vi tror at dette matheftet kan være til støtte og hjelp ved å legge til rette for at sykehjem andre tilbud kan by på tradisjonsretter som i tillegg kan føre til gode minner og gode samtaler, sier Inga. – Det finnes etter hvert flere kokebøker med oppskrifter på norsk tradisjonsmat og husmannskost. Vi oppfordrer sykehjem og øvrige omsorgstjenester rundt i landet til å bidra med inspirerende måltider av tradisjonskost som kan vekke erindring, samtaler og glede og øyer av lykke, avslutter Inga.

Publisert/oppdatert: mai, 2014

Navn
Matheftet: Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre
Utgitt av Nasjonalforeningen Tysfjord demensforening

Kommune
Tysfjord kommune
Innbyggere: ca. 2000
Areal: 1.465 kvadratkilometer
Fra 2006 innlemmet i Forvaltningsområdet for samisk språk
Fylke: Nordland

Kontaktperson
Leder for Tysfjord demensforening og prosjektleder for ”Samisk mat for eldre”, Inga Karlsen
E-post
Tlf. 75 77 43 19
Mob.tlf. 91 57 27 20

Matheftet kan kjøpes hos Inga Karlsen, Fredly, 8270 Drag,
Elin Øgsnes 8276 Ulvsvåg. E-post
Tlf 75430379-91730020,
eller Arran lulesamisk senter,
Hjemmeside: www.arran.no
Tlf. 75 77 50 00

Økonomi
Prosjektet er støttet med Extramidler av Stiftelsen Helse og rehab.
og av Árran lulesamisk senter, Sametinget og Nordland Fylkeskommune

Lenker
Oppskrift på minner. Artikkel i Demens&Alderspsykiatri.
Oppskrift på minner. Samisk mat for eldre.

Litteratur
Wallander B (2012) Oppskrift på minner. Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre

Demens&Alderspsykiatri 2, 2012

Berg G (2012) Måltider er mer enn mat Personer med demens i dagaktivitetstilbud. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse

Berg G (2002) Til dekket bord, Mat og måltider i behandling og utredning av personer med demens. Tønsberg/Oslo: Forlaget Aldring og helse

Helsedirektoratet (2012) Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Rokstad AMM (2011) Kast spisesmekken og skap inkluderende måltider. Demens & Alderspsykiatri 4, 2011

Kompetanse

16.05.2014

DIVTASVUODNA Bårråmbåttå dålusj biebbmoárbbedábij vuoge milta li vuogas vuodon aktisasj mujtudallamsajijda, sierraláhkáj sámijda gudi demensas skihpi.

Les mer
16.05.2014

TYSFJORD Måltider med ekte tradisjonsmat gir grunnlag for gode stunder og erindringsaktivitet, ikke minst for personer med demens med en samisk kulturbakgrunn.

Les mer
11.04.2013

KARASJOK Kultuvrralaccat heivehuvvon dikšu institušuvvnnain dahje ruovttuin.

 

 

Les mer
11.04.2013

KARASJOK Kulturtilpasset omsorg ved livets slutt i eller utenfor institusjon.

 

Les mer
06.10.2009

KARASJOK Undervisningssykehjemmet (USH) i Karasjok er et nasjonalt USH med fokus på den samiske befolkningen. – Landets urbefolkning har krav på spesiell tilrettelegging av tjenester og helsemessige aspekter, mener undervisningssykehjemmets leder, Kristine Gaup Grønmo.

Les mer