Musikk – en integrert del av miljøbehandlingen

LILLEHAMMER Skjermet enhet på Lillehammer Helsehus er blitt base og læringsarena i et prosjekt som bruker musikk systematisk i miljøbehandlingen.

 

Tekst: Avdelingssykepleier Bente Bye og omsorgsarbeider Marit Helen Håvardstun, skjermet enhet, Lillehammer Helsehus. Prosjektleder Ruth Elisabeth Engøy Solberg, prosjektmedarbeider Karin Aaen og fagkonsulent Kim van Groningen, Fag- og utviklingsavdelingen, Sektor for helse og velferd, Lillehammer kommune. Intervjuet av Demensinfo
Foto: Demensinfo

Generasjonssang på dagsprogrammet
På skjermet enhet ved Lillehammer Helsehus er det Generasjonssang til faste tider 10 – 15 minutter to ganger daglig. Dette er tradisjonssanger med bevegelser til, sunget på tvers av generasjoner. Ansatte synger sanger som Vi vandrer med freidig mot og Per Spelmann sammen med beboerne på stua. To ganger i uken får avdelingen i tillegg besøk av en femåringsgruppe fra en av åtte lokale barnehager. Barna har på forhånd lært litt om betydningen av det de er med på. – Barn lever seg inn i sanglekene på en måte som voksne ofte er mer sjenerte for å gjøre, sier prosjektleder Ruth Elisabeth Engøy Solberg. – De er derfor gode igangsettere når det gjelder sang og bevegelser og de er stolte over å få være rollemodeller.

musikk og fellessang.png
”Vem kan segla…” Barn, ansatte og beboere synger og vugger

Noen pårørende kommer også på disse stundene. Pårørende er hele tiden blitt godt informert om prosjektet. De er positive ressurspersoner og stiller blant annet opp med CD-er og informasjon om beboernes musikkpreferanser.

Et viktig prosjekt for sykehjemmet
- Første ledd i prosjektet er å utvikle en læringsarena her på sykehjemmet, forteller prosjektleder. – Vi er for vår del glade for å få del i prosjektet, sier avdelingssykepleier, Bente Bye. – Miljøbehandling er den viktigste behandlingen vi har, fortsetter hun. – Prosjektet har allerede gitt oss mer bevissthet og kunnskap om å bruke musikk. Vi har fått musikkaktiviteter inn i dagsrytmen på en bedre måte enn tidligere. Til hjelp for pleiere som ikke liker å være forsangere alene, har prosjektgruppen tilpasset en generasjonssang-CD med innspilt bakgrunnsmusikk.

Sang og bevegelse som tilkobling
- Sangen hjelper beboerne til å ”koble seg på”. De blir glade, opplever mestring og får selvtillit, sier omsorgsarbeider Marit Helen Håvardstun.

- En god tilstand preget av ro kan vare lenge etter at sangen er slutt.

Bente Bye og Marit Helen Håvardstun.png
Bente Bye (til venstre) og Marit Helen Håvardstun
kan fortelle mange positive historier om prosjektet

- Dette bekreftes av filmer som er tatt opp for å evaluere sangstundene, forteller Bente. – Musikk kan erstatte piller. Jeg får nå færre henvendelser om medisinering på grunn av uro. Musikk kan brukes på mange måter. En beboer som sov svært urolig gjennom lang tid fikk beroligende musikk på sengekanten om kvelden og nattevakten satte på individuelt tilpasset musikk hvis han våknet om natten. På denne måten ble nettene hans mye bedre. Et annet eksempel var en stor og kraftig beboer på forsterket skjermet enhet som en gang ropte høyt og kastet stoler. Han kom med hevede armer mot to pleiere. Intuitivt hevet de armene slik som ham, dannet ”bro” og begynte å synge Bro, bro brille. Beboeren ble med på sangleken og falt til ro. Marit forteller at de holder på med kartlegging av beboernes musikkpreferanser for å kunne nå den enkelte best mulig.

Allsidig prosjektgruppe
Prosjektet har et bredt opplæringsprogram der temaer som Hva er miljøbehandling/hvorfor musikk, lydmiljø, generasjonssang, individuelle musikkpreferanser og dokumentasjon tas opp.

Ruth Elisabeth Engøy Solberg Karin Aaen og Kim van Groningen.png
Ruth Elisabeth Engøy Solberg (fra venstre),
Karin Aaen og Kim van Groningen har til
sammen bred faglig erfaring

Deltakerne i prosjektgruppen har ulik erfaringsbakgrunn. Ruth Elisabeth er sykepleier med lang erfaring på området musikk i demensomsorgen. Hun har lenge samarbeidet med lege Audun Myskja, en foregangsmann på feltet. Hun er dessuten medetablerer av generasjonssangkonseptet. Karin er opprinnelig førskolelærer og har blant annet ansvaret for kontakten med barnehagene. Kim er sykepleier med tilknytning til Lillehammer videregående skole, helse- og oppvekstfag. Prosjektet samarbeider med denne skolen om miljøarbeid på sykehjemmet som praksis for elevene. Dessuten holder musikkelever huskonserter hos hjemmeboende personer med demens.

Omfattende prosjekt
Prosjektet skal etter hvert omfatte hjemmeboende personer med demens. Hele 450 ansatte på Lillehammer Helsehus og i hjemmetjenesten har gjennomgått seminar om Musikk som miljøbehandling. Hjemmetjenestene har vist stor interesse. De forteller som eksempel at de har stor glede av sangen ”Sett deg opp i kørja…” når de skal hjelpe en kvinne som er redd for forflytninger og heiser. – Vi må bort fra at ryddighet og effektivitet er det eneste målet, sier Kim. – Alle må vite at det er viktig å møte hele mennesket. – Vi begynner å se at dette miljøarbeidet gir store gevinster også for personalet, avslutter hun. – Ansatte vil derfor kunne frigjøre tid som kan brukes for eksempel til å planlegge og gjennomføre nye aktivitetstiltak blant beboerne.

Publisert/oppdatert: april, 2014

Navn
Prosjekt Musikk som miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens

Lillehammer Helsehus
Sykehjem med mange ulike tilbud og plasser til 182 beboere.
Skjermet avdeling med 28 beboere fordelt på fire enheter, en av disse er forsterket.

Generasjonssang
Sanger brukt over generasjoner – for og med alle generasjoner.
I denne sammenhengen er Generasjonssang sangopplegg tilpasset personer med demens.
Generasjonssang er dessuten et tema for ansatte på fag- og kompetansedager.

Kommune
Lillehammer kommune
Innbyggere: Over 27.000
Areal: 477 km2

Kontaktperson
Prosjektleder Ruth Elisabeth Engøy Solberg
tlf. 416 99 449
Epost

Samarbeidspartnere
Dr. Audun Myskja er veileder for prosjektet, som baserer seg på hans forskning.

Lenker

Om Lillehammer helsehus
Lillehammer helsehus – Lillehammer kommune

Om Generasjonssang
Generasjonssang

Litteratur
Myskja A (2003) Den musiske medisin. Lyd og musikk som terapi. Oslo: Cappelen forlag

Myskja A (2006) Den siste song. Sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget

Myskja A (2011) Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care, doktoravhandling. Universitetet i Bergen

Myskja A (2013) Hjertet mitt har ikke demens. En praktisk og hjertevarm bok om demens. Oslo: Cappelen Damm forlag AS

Meld. St. 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg.

Bjørkvold J-R (2007) Det musiske menneske. Oslo: Freidig forlag

Bjørkvold J-R (1998)Skilpaddens sang. Oslo: Freidig forlag

Veiledning av personale

30.04.2014

LILLEHAMMER Skjermet enhet på Lillehammer Helsehus er blitt base og læringsarena i et prosjekt som bruker musikk systematisk i miljøbehandlingen.

 

Les mer
26.03.2013

BERGEN Prosjektet har hatt som målsetting å implementere sittedans som miljøtiltak ved sykehuset og bruke erfaringene til opplæring av danseinstruktører i kommunene i Region Vest RHF.

Les mer
09.04.2013

TID er et verktøy som sykehjemspersonalet i samarbeid med sykehjemslege anvender systematisk for å utrede og behandle utfordrende atferd hos pasienter med demens.

Les mer
28.11.2012

ØVRE EIKER Musikk i demensomsorgen er mer enn underholdning. Personalet på Grevlingstien Bofellesskap har fått opplæring i å bruke musikk i miljøarbeidet.

Les mer
23.11.2012

OSLO På Ammerudlunden sykehjem kurses ansatte fra andre kulturer i kommunikasjon med beboere med demens, erindringsarbeid, samt i norske tradisjoner og sanger.

Les mer